Half Past Four er et band som lager eklektisk prog, og som må ha mye på hjertet da skiva er på saftige 62,51. Det er grådig lenge, og Torontokvartetten tilbyr heldigvis ganske så friske musikalske landskaper og heftig eksperimentering som tar inspirasjon fra et vell av artister. Som inspirasjonskilder kan vi nevne Emily Bezar, Jethro Tull, Kate Bush, Bubblemath, Changing Modes, Fluttr Effect, Rush, Mr.
Bungle, Genesis, King Crimson og Frank Zappa. Half Past Four nøyer seg ikke med disse storhetene og skjeler også til krautrock tematikken, mathrock bevegelsen og ikke minst det som går under samlebetegnelsen artrock. For å skape frisk, utfordrende og egenartet musikk så kreves også instrumentale og kompositoriske evner. Her ligger dette bandet som har en historie som strekker seg tilbake til april 2005 meget godt an. Egentlig så strekker historien seg tilbake til 1999 da bassisten Dmitry Lesov og gitaristen Constantin Necrasov søkt sammen for å lage musikk uten begrensende parametere, og altså en fri utfoldelse hvor alt var tillatt innen det musikalske segment. Allerede den selvtitulerte demoen fra 2006 som av mange ble betraktet som et mesterverk, og tilkjennega betydelige muskler hva gjelder omtalte komponering og instrumental skikkelighet. For også å få en skikkelig produksjon på denne debuten ble legendariske Jono Grant og hans Victory Drive Studio hyret inn til mixing og mastering. Det valget står seg meget bra til musikken som jo ikke bekjenner seg til noen musikalsk retning. Fri for hemmende stengsler søker musikerne å lage fri og åndfull musikk som er fengslende og utfordrende. Selve låtskrivningen er i fokus, og innefor en låt kan det alterneres fra det ytterst melodiske til det mer komplekse, og gjerne vice versa! Her er det ikke snakk om gjenbruk, og aldri samme kombinasjon men et vel av eksperimentell arrangementer. Temmelig komplekse taktskifter og finurlig polyrytmikk gir noe egenartet som bandet kan være stolt av.
For ytterlige å skape en musikalsk plattform som er eksepsjonell lager faktisk Half Past Four også sine egne instrumenter og lydutstyr! Dette gjør at vi kan forvente det uventede når vi lytter til musikken på ”Rabitt In The Vestibul”. Soundet er uforliknelig, distinkt og breddfylt av musikalsk frihet, og ved å lytte til musikken deres vil det lett avdekkes hvavi mener med denne uttalelsen. Lyrikken er faktisk også temmelig spesiell, med mange uvanelige og humoristisk krumspring. Vi kan trygt fastslå at Half Past Four er musikk for de som vil ha noe som strutter av særpreg, men også mange andre vil nok finne musikken deres tiltalende. Musikken krever nok stor grad av konsentrasjon for å avdekke alle lagene av storhet som finnes på ”Rabitt In The Vestibule”, men da vil en lett få fin belønning.
Vokalen til Kyree Vibrant viser en stor spennvidde fra det mer sarte til det mer røffe, men uansett så behersker Kyree det med stålkontroll. I samme kategori for kontroll over instrumentet sitt er Igor Kurtzman og hans betydelige evner til å være med å injisere akkurat de rette tonene til rett tid, og således farge musikken mer akkurat de rette fargene slik at stemninger og kontraster blir optimale. Lydefekter brukes flittig men med nennsom hånd, slik at de blir krydder og ikke et forstyrrende moment, og likeså med de elementene av avant garde som forefinnes på skiva. I en ellers fin kolleksjon av gode låter er ”Rabitt” og ”Missing Sevnths” et hestehode foran ”Biel” og ” Strangest Dreams” med de resterende syv i et samlet hovedfelt. Forvent det uventede på ”Rabbitt In The Vestibule”, og bruk tid til å lytte, da dette er et åndsverk som har mye ytterst smakfull og spennende musikk på agendaen.
Taken from http://www.merlinprog.com/nordamerika.htm
